Angelus første søndag i advent

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 1. desember var evangeliet:

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» […](Luk 21,25–28. 34–36 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium (Luk 21, 25–28. 34–36), første søndag i advent, taler om kosmiske omveltninger og om angst og frykt i menneskeheten. I denne sammenheng gir Jesus sine disipler et håpets ord: «Rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri» (vers 28). Mesteren ønsker at deres hjerte ikke skal bli sløvet og tungt (jf. vers 34), men at de skal være årvåkne og vente Menneskesønnens komme.

Løft hodet, og bevar hjertet lett og våkent

Jesu innbydelse er: Løft hodet, og bevar hjertet lett og våkent.

For omgitt av katastrofer – forfølgelser, konflikter, naturkatastrofer – blir mange av Jesu samtidige grepet av angst og tror at det er verdens ende som kommer. Deres hjerte er tungt av frykt. Men Jesus ønsker å befri dem fra angst og fra falske overbevisninger, og viser dem hvordan de kan holde hjertet årvåkent og hvordan de kan lese hendelser ut fra Guds plan, han som virker til frelse selv i historiens mest dramatiske hendelser. Han foreslår derfor at de skal vende blikket mot himmelen for å forstå tingene på jorden: «Rett dere opp og løft hodet» (vers 28). Det er vakkert: «Rett dere opp og løft hodet».

Stol på Jesus

Brødre og søstre, også for oss er Jesu råd viktig: «Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet» (vers 34). Alle spør vi oss, i forskjellige situasjoner i livet: Hvordan kan jeg ha et «lett» hjerte, et våkent hjerte og et fritt hjerte? Et hjerte som ikke lar seg tynge ned av tristhet? – Og tristhet er fælt, lsllå faælt! – For det kan jo skje at angst, frykt og bekymring for vår personlige liv eller for det som skjer i også i dagens verden tynger som steinblokker på oss og gjør oss motløse. Om bekymringene tynger vårt hjerte og får oss til å lukke oss i oss selv, så innbyr Jesus oss til tvertimot å løfte hodet og stole på hans kjærlighet – han som ønsker å frelse oss og som kommer nær oss i enhver situasjon i vårt liv – han ber oss gjøre plass til ham for å få håpet tilbake.

Spørsmål

Så la oss spørre oss: Er mitt hjerte tungt av frykt, bekymringer, uro for fremtiden? Vet jeg å betrakte daglige hendelser og på historiske omskiftelser med Guds øyne, i bønn, med en større horisont? Eller lar jeg meg gripe motløshet? Måtte denne adventstiden være en dyrebar anledning for å løfte vårt blikk mot ham, som gjør hjertet lett og støtter oss under vandringen.

Bønn

La oss nå påkalle jomfru Maria, som også under store prøvelser var rede til å si ja til Guds plan.