Pave Frans om krig og fred første søndag i advent
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Fredstraktaten mellom Chile og Argentina i 1984
For få dager siden ble førtiårsjubileet for freds- og vennskapstraktaten mellom Argentina og Chile markert. Med Den hellige stols mekling satte den en stopper for en strid som hadde brakt Argentina og Chile til krigens rand. Dette viser at det går framover når man gir avkall på å bruke våpen og går i dialog.
Midtøsten
Den gleder meg, den våpenhvilen som har blitt oppnådd de siste dagene i Libanon, og jeg håper at den vil bli respektert av alle parter, slik at befolkningen i regionene som er berørt av konflikten – både libanesere og israelere – snart kan reise trygt hjem, også med verdifull hjelp fra den libanesiske hæren og FNs fredsbevarende styrker. I denne situasjonen retter jeg en presserende appell til alle libanesiske politikere om at det straks må velges en president for republikken og om at institusjonene må finne tilbake til sitt normale virke, slik det skal være mulig å gjennomføre nødvendige reformer og sikre landet dets rolle som et eksempel på fredelig sameksistens mellom ulike religioner. Jeg håper at den utsikt til fred som har åpnet seg kan føre til våpenhvile på alle de andre frontene, framfor alt i Gaza. Frigjøringen av de israelske gislene ligger meg på hjertet, og likeså tilgangen til humanitær hjelp for den hardt rammede palestinske befolkningen. Og la oss be for Syria, hvor krigen dessverre har blusset opp igjen og ført til mange ofre. Jeg er veldig nær Kirken i Syria. La oss be!
Ukraina
Jeg uttrykker min bekymring og smerte over den konflikten som fortsetter å forårsake blodsutgytelse i det martrede Ukraina. I nesten tre år har vi sett en forferdelig rekke av døde, skadde, vold, ødeleggelser. Barn, kvinner, eldre og svake er de første ofrene. Krig er en redsel, krig krenker Gud og menneskeheten, krig sparer ingen, krig er alltid et nederlag, et nederlag for hele menneskeheten! Vinteren er rett rundt hjørnet, og kan komme til å forverre forholdene for millioner av fordrevne. De kommende måneder vil være svært vanskelige for dem. Kombinasjonen av krig og kulde er tragisk. Jeg appellerer nok en gang til det internasjonale samfunnet, og til alle menn og kvinner av god vilje, om å gjøre alt for å få slutt på denne krigen, og for å sørge for at dialog, brorskap og forsoning bli fremherskende. Det trengs et fornyet engasjement på alle nivåer. Og mens vi forbereder oss til jul, mens vi venter på at fredens Konge skal bli født, må disse befolkningene gis et konkret håp. Å søke fred er ikke ansvaret til bare noen få, det er alles ansvar. Om tilvenning og likegyldighet til krigens redsler er fremherskende, blir hele – hele – menneskefamilien beseiret. Hele menneskefamilien blir beseiret! Kjære brødre og søstre, la oss ikke gå trett av å be for denne befolkningen som er så hardt prøvet, og heller ikke av å bønnfalle Gud om fredens gave.